Preken20060623

Regnbuemesse 23.06.2006

av Grete Hauge

Bildet vi har hengt opp bak døpefonten er en forstørret kopi av et kort tegneren Eldbjørg Ribe har laget. Vi fikk laget denne kopien til bispedømmemøtet 1.april hvor Paulus skulle ha stand. Til dette bispedømmemøtet satt vi på en overskrift, et spørsmål: ”Hvor mye kjærlighet tåler kirken?”

Temaet på dagens gudstjeneste er: ”Størst av alt”

Vi vet og tør likevel ikke å tro det er sant: Størst av alt er kjærligheten. Jeg er utrolig stolt av Jesus. Jesus viste hva som er viktig i livet. I møte med mennesker gav han Gudsnærvær og verdighet. Kirken skal gi Gudsnærvær og verdighet videre.
Intet mindre. Kjærligheten er fra Gud.

Å snakke om Gud er å snakke om sitt eget liv samtidig. For to tusen år siden – da kristendommen slo rot, ble Gudsbilder og menneskebilder tegnet etter den bevissthet menneskene hadde på den tiden.

Verden var ikke særlig langt borte fra Palestina, himmelen var en halv meter over jorden, mannen var skapt i Guds bilde og kvinnen for å gi mannen selskap.

Vår kunnskap om verdensbilder, om planeter og galakser har hatt en formidabel utvikling. Det har synet på mennesket også.
To tusen års utvikling av vår bevissthet om mennesker har gitt oss de verdier vi står for i dag i denne forsamling. To tusen års utvikling av vår bevissthet om Gud har gitt oss de Gudsbilder vi berøres av i dag.

Vi er Jesu etterfølgere, fordi vi tror at størst av alt er kjærligheten. Vi tror at vi elsker fordi Gud elsket først. I dag vet vi at våre holdninger til hverandre på jorden, handler om hvordan vi verdsetter hverandre som Guds skapninger. Det handler om intet mindre enn menneskeverd. Gud og mennesker hører sammen.

Derfor har vi festgudstjeneste i dag. Vi feirer livet og livets mangfold. Den brasilianske erkebiskopen Dom Helder Camara skrev
i en av sine meditasjoner:

Godta de overaskelser
som ødelegger dine planer,
tilintetgjør dine drømmer.
som gir din dag,
og kanskje hele ditt liv,
en ny retning.
Det er ikke tilfeldig!
Gi Faderen frihet
til selv å veve livsveven din……..

Ordene sier meg:
tenk stort om livet,
se at livet kommer fra Skaperens hånd.
Intet mindre.
Vi er på helligstedet for å feire Gud og mennesker.
for å feire våre liv,
for å ta imot velsignelse og mot.
Størst av alt er kjærligheten,

Hvor mye kjærlighet tåler kirken? Ikke vet jeg. Jeg vet at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Jeg vet hvordan Jesus gav kjærligheten ansikt. Jeg vet at vi har en bevissthet om menneskeverd og menneskerettigheter som er utviklet gjennom 2000 år. Vi vet i dag mye mer om hva det betyr at alle mennesker er skapt i Guds bilde.

Vi er her for å feire livet, og for å tenke stort om eget liv. Vi er her for å våge være seende mennesker som ikke lar seg forvirre eller kue når kirken ikke ser kjærligheten og ikke ser Gud.

I dypet av mine gudsbilder og berørt av det kjærlighetens ansikt som Jesus tegner, har jeg kommet til at vi som Kristi kirke forvalter en Gudskjærlighet som ikke kan deles i to syn. Når mennesker splittes, splittes Gud. Hele Jesu livsmotto og livskamp var dette å rive ned menneskers trang til å båslegge og plassere i vi og de.

Hvor mye kjærlighet tåler kirken? Her er vi og det er vi som er kirken og vi som gis Gudskjærlighet. Og vi som skal vise kjærlighetens ansikt i verden med inspirasjon og kraft fra Jesu liv.

Gud, gi oss mot til å leve og mot til å tro og glede til å feire!

Arkivskap