Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. (Gal 5,1)
Sommerfuglen. Symbolet på livets forvandlende krefter. Fra puppe til en fargerik sommerfugl forvandles den. Puppen kan ikke stå i mot; den sprenges for å gi plass til det som kommer. Sommerfuglen ble tidlig brukt som symbol på oppstandelsen; hvordan Guds kjærlighet til skaperverket forvandler døden til liv. Der det var uten håp, ble håpet og livet skapt. Kjærligheten setter fri.
Kjærligheten er også det som forvandler denne verden, steg for steg. For mange har kjærlighetsbegrepet nesten blitt en klisjé. Ord som ”Guds kjærlighet” minner en mer om klissete kiosknoveller og rosenrøde skyer, enn noe som har med virkeligheten å gjøre. Guds kjærlighet har derimot noe dypt virkelig ved seg. Det er faktisk kjærligheten som gjør oss til mennesker, det er det som gjør at vi kan vise omsorg og sette andres behov fremfor egne.
Litt seinere i Galaterbrevet står det: Dere er kalt til frihet, brødre (og vi kan legge til søstre). La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.”
Friheten gir ansvarlighet. Friheten gjør oss ansvarlige til å leve i tråd med kjærligheten til oss selv og til vår neste. Det er ikke lett, og vi skuffer og gjør destruktive ting både i forhold til oss selv og i forhold til andre mennesker. ”La ikke friheten bli et påskudd for den syndige naturen”, sier Paulus, ”men tjen hverandre i kjærlighet.” Det er verken vanskelig å forstå eller lett å leve etter. Uansett er det kjernen i det å leve et godt liv.
I desember var Åpen Kirkegruppe i Moldova for å besøke søstergruppa vår i hovedstaden Chisinau. Et lesbisk par hadde kommet hele veien fra Kiev i Ukraina for å få samlivet sitt velsignet. De måtte dra i eksil for å få det løfte de hadde gitt hverandre og samlivet sitt velsignet av Gud. Jeg sa til dem at dette var deres ørkenvandring og at Chisinau var oasen på den vandringen. Der kunne de slappe av, være frie og endelig feire det mange av oss snart tar som en selvfølge. Det vidunderlige med denne historien er at de hadde mot til å søke det knapt noen i kirken deres anerkjenner som godt. Likevel våget de å satse på kjærligheten.
Paret fra Ukraina måtte utenlands for å få kirkens velsignelse av samlivet sitt. Andre må flykte for å få mulighet til å leve åpent med kjærligheten sin. Disse kalles kjærlighetsflyktninger. I redsel for hva myndighetene og samfunnet kan finne på, må de finne et annet, ofte vestlig, land å bo i. De fleste land i verden anerkjenner faktisk ikke lesbisk eller homofil kjærlighet. Disse menneskene må derfor flykte fra fangenskapet for å finne friheten. Mange av dem har vi blant oss her i Oslo. Her har de endelig funnet en plass hvor de kan være seg selv.
I Andre mosebok kan vi lese om hvordan Gud ledet israelsfolket ut av slaveriet i Egypt. Gud ledet dem fra en tilstand der de ble undertrykt, til et liv i frihet. Frihet er det motsatte av slaveri og fengsel. Et annet ord er frihetsberøvelse. For de fleste lesbiske og homofile er det berømte skapet et fengsel. Skapet er frarøvning av frihet. Det er tragisk at dette må sies for det burde være opplagt: Gud ønsker – på samme måte som Gud i historien ledet israelsfolket fra slaveriet – å lede lesbiske og homofile ut av skapet, ut til et liv uten selvfornektelse og fordømmelse. Dette er å gå fra en tilstand av kaos til fred. Til et liv som helt og fullt menneske.
Det er en stor utfordring at kirken på den ene siden forkynner frihet og står tydelig på livets side og at den på den andre siden er livsfornektende. Ved å fordømme homofil og lesbisk kjærlighet, er kirken med på å stenge mennesker inne i fangenskapet; menneskers frihet blir berøvd ved at de ikke kan leve som hele. De får ikke mulighet til å elske og anerkjenne seg selv, og deres nærmeste fratas mulighet til å bli kjent med hvem de egentlig er. Følelseslivet blir lagt i tøyler og de blir mestere i undertrykkelsens kunst. Det vi forkynner er at Kristus reiser opp oss nedtrykte mennesker og setter oss fri. Det betyr at vi ikke skal prøve å fornekte vår forelskelse i en person av samme kjønn. Gud ønsker ikke at vi skal være andre enn de vi faktisk er; det er et virkelig frigjørende budskap.
Det har vært en opphetet diskusjon i lys av den nye ekteskapsloven, hvor mennesker som har støttet denne har blitt beskyldt for å være i ledtog med Satan og ondskapens krefter. Samtidig får lesbiske og homofile høre at det hadde vært best om de ikke hadde eksistert. Et slikt menneskesyn er destruktivt og hører ikke hjemme i kirken vår. Det er ikke hvem vi forelsker oss i eller hvem vi velger å leve sammen med som er det vi skal være opptatt av. Det vi derimot skal være opptatt av er at vi elsker; elsker vår neste som oss selv.
Guds kjærlighet skal forvandle oss til mer elskende mennesker. Dag for dag. Kjærligheten med stor K setter fri. I den friheten må vi alle vise at ansvarligheten ikke er avhengig av hva slags kjønn den vi blir forelsket i har. Uavhengig at det, er vi ansvarlige for å elske oss selv og vår neste. På den veien er vi lovet at forblir vi i kjærligheten, vil den forvandle oss.
I en salme heter det: Livet vant, dets navn er Jesus. Halleluja. Han var død, men se han lever. Kjærlighetens forvandlende kraft gjorde død om til liv og gav oss en framtid. På samme måte som sommerfuglen, skal vi forvandles til helere mennesker, mennesker som våger å elske og bli elsket. I takknemlighet over at vi merker at landet vårt forvandles, ber vi om at kjærligheten også må forvandle den verden vi lever i. I det ligger det også at vi må stille oss selv spørsmålet om hvordan vi kan bidra til at det skal skje. Bare slik kan vi alle få oppleve en vakrere og mer menneskelig verden.
|
