Preken30aarsjubileum

Åpen Kirkegruppes 30-års jubileum, Oslo Domkirke 17. februar 2006

av Margrete Hovland Malterud

Prekentekst: Johannes 15: 10-17

Elsk hverandre!
Det er jo det vi vil. Elske hverandre. Få lov til å vise vår kjærlighet. Være stolte og oppreiste mennesker i verden. Være hele. Det er det vi vil. Elske hverandre. Og det er det Jesus oppfordrer oss til.

Men det er lett å bli redd. For andres blikk. For andres ord. For andres fordommer. Redselen gjør at vi ofte skjuler vår kjærlighet. Vi blir skamfulle og nedbøyde. Vi gjemmer oss. Vi gjør oss selv og de vi elsker usynlige.

Hvordan kan vi gi hverandre mot til å vise vår kjærlighet? Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å være stolte og oppreiste mennesker i verden? For det er jo det vi vil. Elske hverandre. Og det er det Jesus oppfordrer oss til.

Det kan være en smertefull prosess å våge å bli åpen om hvem en er. Det kan være skummelt å tale sant om livet. Det kan være vanskelig å finne ordene. Samtidig er dette smertefulle del av en prosess som er viktig. Denne prosessen gir større rom for oss, og forhåpentligvis også større rom for andre.

Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Vi skal være med på å virkeliggjøre det som vi er skapt til. Vi skal vise at den lesbiske og homofile kjærligheten også er en gave fra Gud.

Elsk hverandre!
Noen mennesker er frarøvet denne muligheten. Noen tørr ikke, og noen kan ikke. Andre mennesker har tatt fra dem muligheten til å elske noen. Andre mennesker har gitt dem dype sår og vonde skrammer. Andre mennesker har fortalt dem at de ikke er verdige til å bli elsket, at de ikke er elskverdige.

Hvordan kan disse menneskene få tilbake troen på sin egen verdighet? Hvordan kan disse menneskene igjen bli stolte og hele? Og hvordan kan vi hindre at nye mennesker blir påført slike sår og skrammer? Hvordan kan vi hindre at mennesker går rundt i verden og tenker om seg selv at de ikke er elskverdige?

Elsk hverandre!
Går det an å elske en meningsmotstander? Går det an å ha raushet for mennesker som slår oss i hodet med kjønnspolariteten i skapelsen og diverse Paulus-sitater? Går det an å være glad i noen som mener at vår kjærlighet og våre følelser er gale? Kreves egentlig dette av oss?

Det er lett å bli rammet av den dårlige samvittigheten. Vi burde jo klare å elske dem. Det står jo i Bibelen at vi til og med skal elske våre fiender.

Men samtidig så har vi behov for å sette grenser, behov for å beskytte oss mot de vonde ordene, de ugjenkjennelige karakteristikkene, de sårende begrunnelsene.

Det er vanskelig å elske noen som vi opplever at ikke elsker hele oss. Det er kanskje til og med umulig?

Elsk hverandre!
Jesus bekrefter, gjennom sine mange møter med mennesker, deres gudegitte verdighet; Han gir fanger frihet og blinde synet igjen. Han setter undertrykte fri og roper ut et nådens år fra Gud.

På samme måte bekrefter Jesus vår gudegitte verdighet. Han møter oss ansikt til ansikt. Han ser oss. Han snakker til oss. Han gir oss ære og verdighet. Og vi kan rette oss opp, vi kan vise oss fram. Vi kan være stolte og hele mennesker i verden. Vi har en gudegitt verdighet.

Vi blir også oppfordret til å elske hverandre; ”Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.” Vi skal gi hverandre ære og verdighet. Vi skal fortelle hverandre at vi er skapt i Guds bilde. Vi skal gi hverandre rom til å være de vi er, helt og holdent.

Elsk hverandre!
Kjærligheten vises i kjærlighetshandlingene. Kjærlighetshandlingene kan ofte være både små, enkle og hverdagslige;

• Et varmende smil
• En hyggelig telefonsamtale
• En kopp nytrukket te
• En skulder å gråte på

Livet består ofte av mer kjærlighet enn vi får øye på ved første blikk. Kanskje vi må lære oss å se om igjen?

Og så må vi gjøre, igjen og igjen, de små kjærlighetshandlingene. Vi må fylle verden med dem. Vi må fylle verden med; varmende smil, hyggelige telefonsamtaler, nytrukket te og skuldre å gråte på.

Elsk hverandre!
Kjærligheten må kjempes frem. Denne kampen har pågått lenge. Det har vært trøstesløse tap og gledesrike seiere. Vi har kjent det på kroppen. Motløsheten og håpet har gått hånd i hånd. Men vi har ikke gitt opp. Vi vil ikke gi opp. Vi har kommet langt, men vi skal komme lenger.

Vi skal aldri slutte å kjempe for nestekjærlighet, barmhjertighet og respekt. Vi skal aldri slutte å bekrefte hverandre sin gudegitte verdighet. Vi skal aldri slutte å bringe kjærlighetshandlingene ut i verden. For Jesus er vårt forbilde. Og vi har fått et nådens år fra Gud.

Elsk hverandre!

Amen.

Arkivskap