Preken i ÅK:

Vi løses for å kunne gå...
Fra "messe for frihet"
Tekst; Johannes 11; 33-44
Nils Jøran Riedl © 1999


"Løs ham og la ham gå!" - i bunn og grunn det hele kristendommen handler om. Lasarus-teksten er en tekst som på mange måter synliggjør et av ÅKs hovedanliggende. Vi ønsker å fortelle at det kristne budskapet handler om frigjøring. Også for oss som er lesbiske og homofile. Hva er vel mer frigjørende enn å reises opp fra de døde? Et tåpelig spørsmål kanskje? Det retoriske er tydelig nok. Det er lett å avvise også. Døde som reises opp er ikke hverdagskost. Det var det slettes ikke på Jesu tid heller. Nå har vi riktignok ordene "vi tror på de dødes oppstandelse" i vår trosbekjennelse, og Jesu oppstandelse fra de døde noe vi framstiller som et ubestridelig og udiskutabelt trosfaktum.

Men historien om døde som blir levende er og forblir ganske komplett utforståelig for oss. Og - når vi ønsker å si - og ofte sier, at det som står i bibelen først og fremst er viktig for oss i den grad det har noe med livene våre å gjøre, så er det lett å bruke hele Lasarusfortellingen som en henvisning først og fremst til Jesus.

Lasarushistorien blir en slags forbildehistorie for hele Jesus fortellingen. Jesus har makt over døden. Han stod selv opp etter tre dager i graven. Johannes er en mann av store ord. Store, sterke og svulstige ord. Johannes-teksten er definitivt en av disse sterke og svulstige.

Jeg merker en viss motstand mot å gjøre de store ordene til det eneste og det viktigste hovedpoeng. Ikke fordi de ikke er viktige. Men her kan ordene bli stengsler mellom teksten og det livet vårt. Det ville vært synd hvis teologiske postulater blir så dominerende at sammenhengen mellom den underfortelling som dagens tekst leder fram mot; oppvekkelsen av Larasus, - og det livet vi selv lever, blir borte. Teologiske "sannheter" om oppstandelsen - som vår tro jo bygger på (på en eller annen måte), - og troen på Jesus som frelser - med alt som ligger i det, kan nemlig hindre at andre detaljer og tolkninger. Det er derfor synd hvis det er bare dette som sitter igjen etter en historie som denne her. Aller mest syne er det om vi ikke klarer å se at denne teksten kanskje er den bibelteksten som handler aller mest om livet som lesbe og homse i hele bibelen....

Kanskje til og med mer enn historiene fra GT om Ruth og Noomi og David og Jonathan. I kveld har jeg tenk å gå så langt at jeg vil kalle denne historien om Lasarus som opplever at Jesus roper ; "Kom ut!" er evangeliet, det glade budskap - kall det gjerne vår egen "lille bibel".

Denne "lille bibel" for lesber og homser har to deler 1) En oppfordring til oss og 2) en oppfordring til de som er rundt oss. Oppfordringen til oss kan vi aldri holde opp med å snakke om her i kapellet. La meg først ta tak i beskrivelsen av forholdet mellom Jesus og noen av hans nære venner.

Forholdet mellom Jesus og søsknene Martha, Maria og Lasarus er beskrevet flere steder. Det er særlig noe besnærende med det forholdet Jesus har til Lasarus og det er et poeng at Jesus hadde en sterk relasjon til noen, at han hadde følelser for noen, at han var sårbar, lot seg gripe og ikke bare er den suverene livsfilosof som kommer til uttrykk gjennom for eksempel: "Jeg er oppstandelsen om livet, den som tror på meg skal leve om han enn dør".

Tro og liv - ikke tro og død. Dette kan det være noe ekkelt ved. Dette innebærer nemlig et krav til meg som må oppfylles. Men kravene er ikke bare ekle - ikke bare… For her finner jeg grunnen til at denne teksten handler om Jesus sitt møte med oss som de vi er. Han viser empati og han roper ut - et rop som kaller fra mørke til lys, fra grums og forderv - fram til klarhet og tydelighet, fra lukket grav til åpen dør. "Kom ut" - roper Jesus. Bli hel igjen, Lasarus. Bli deg selv igjen. Bli tydelig. Bli synlig. La hele verden se deg. Og la de tro på deg når du bringer erfaringen din ut . Tving dem til å tro! La ditt grumsete skap være og gi rom for at noen igjen få se hvem du egentlig er. Jesus kaller oss ut av skapene. Og til alle de som forskrekket blir stående omkring som vitner til det hele anmoder han følgende: "Løs ham og la ham gå!".

"Vår lille bibel" har derfor en oppfordring jeg var inne på før til de som er rundt oss. Det er en oppfordring til å ta Jesus sitt kall til oss på alvor. Jesus kaller til frigjøring. Det kan vi vise, det kan de rundt oss få se. Frihet, frigjøring - helhet - kan det vel bli tydeligere enn det vi ser i denne teksten? Det største underet er ikke det ene som skjer kun en gang, men det at det stadig skjer. Når Gud griper inn i et menneskes liv og gir det stoltheten, verdigheten, klarsynet tilbake - da skjer det største under som kan skje. Innenfor lesbisk og homofil frigjøringsteologi har denne historien blitt brukt som en av de mange eksempelfortellingene som handler om oppbrudd, om å komme ut, om å "bli hel" igjen.

Den følgende bønnen er oversatt fra en amerikansk gay-liberation liturgi og vi har brukt den flere ganger i våre sammenhenger:

Som Eva kom ut av Adam, som Israelsfolket kom ut av slaveri og inn i frihet, som israelittene kom fra fangenskap i Babylon til sine hjem, som Lasarus kom ut av sin grav for å fortsette sitt liv, som Jesus kom ut av døden og til en nytt liv: Slik kommer også vi ut av ørkenen og inn i haven, ut av mørket og inn i lyset, ut av eksilet inn i våre egne liv, ut av løgnen og inn i sannheten, ut av nektingen og inn til bekreftelsen. Vi navngir oss som homser/lesber (eller hva vi ønsker å benytte). Velsignet være Gud som har skapt oss slik.

Det er ikke altid like lett å si alt en vil. Det er ikke alltid like lett å si ting på en måte som gjør at vi begriper helt hva det er vi holder på med når vi leser og tolker tekster her i kapellet. Til slutt et lite dikt som ble til en gang jeg selv jobbet med denne teksten og prøvde å si litt av hvordan denne teksten var for meg.
Tro at en er alene - ingen som ser meg?
Kaldt å stenges inne i seg selv - så kaldt at tårene som er grått bare fryses til is.
Isende kulde stenger mellom deg og meg.
Kun Jesu tårer er tegn på at det er noen der
En bryr seg.
En vil at du skal bli du
En vil at du igjen skal få se
Han roper og ropet høres, men menneskene blir bare forskrekket og nekter det virkelige å skje.
Det som kan gi liv tilbake - liv og menneskeverd det kan jo være skremmende
AMEN



 

Arkivskap

Månedens preken

Regnbuemesse i Trefoldighetskirken av Gard Realf H. Nilsen, 29. jun. 2008


Messe i Tromsø Domkirke av Gard Realf H. Nilsen, 14. nov. 2007


Regnbuemesse av Gard Realf H. Nilsen, 1. jul. 2007


Regnbuemesse av Grete Hauge, 23. jun. 2006


Preken av Karen Onshuus, 7. apr. 2006


Preken av Inger Johanne Aas, 10. mar. 2006


Preken i Oslo Domkirke av Margrete Hovland Malterud, ÅK 30 år! 17. feb. 2006


Tale under fredagsmessen av Kjell Erik Øie, Glede og sorg! 25. nov. 2005


Preken Bettina Eckbo, Hvem er Gud for deg?? 23. september 2005


Tale under fredagsmessen av Erling Lae, 17. juni 2005


Apell av Inger Johanne Aas, 11. mars 2005. Valg av ny biskop i Oslo


Preken Bettina Eckbo, Ha Gud som forbilde, februar 2005


Preken Bettina Eckbo,
Gled dere i Herren!


Preken Nils Riedl, Mikkelsmesse,

24. septemnber 2004


 

Preken Aud Sigurdsen, Kvinnedagsmesse,
5. mars 2004


 

Preken Nils Riedl, Å følge etter 20. februar 2004


Preken Nils Riedl, Mat nok??! – Tro nok!?? 16. september 2003


Preken Jacob Jervell, Regnbuemesse 29. juni 2003


Preken Jonne Aas, Messe for frihet, 16. mai 2003


Preken Nils Riedl, midtfaste. 28. mars 2003



Preken Hilde Raastad, “for jeg skammer meg ikke!” 24. januar 2003


Preken Jonne Aas, 08. november 2002


Preken Nils Riedl, "Rosa-trekant-messe", mars 2002


Preken Nils Riedl, "messe for frihet", 1999