Messe:
Mat nok??! – Tro nok!?? Tekst; Markus 6, 35-44
Nils Riedl
Da det var blitt sent på dagen, kom disiplene
til ham og sa: «Stedet er øde, og det er langt på
dag. 36 Send folket fra deg, så de kan dra til gårdene
og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus
svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi
kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer,
så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød
har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da
de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»
39 Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne
gresset. 40 Og de slo seg ned i flokker – noen på hundre
og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene
og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen,
brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at
de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik
at alle fikk. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet
de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle
kurver. 44 Det var fem tusen mann som hadde spist.
Ba takkebønnen og ba… Delte ut og det ble mer enn nok
til alle...
Fra barnelærdommen har jeg en liten sang i bakhodet: ”To
små fisker og fem små brød er ikke mer enn til
en. Ikke hvis du ikke gir det til ham som ennå lar undere skjer”.
Underfortellingene har vi hørt før. Mange ganger før.
Kanskje tror vi på dem? Kanskje synes vi de er litt rare. Kanskje
vi er litt redde for under – fordi vi ikke helt vet om vi tror
på dem. Nå handler jo ikke dette om akkurat det, men tenk
på dette med helbredelse for eksempel. Noen vil jo helbrede
oss til og med. At Jesu makt til å gjøre ting utenom
det vanlige derfor kan være en trussel, synes jeg ikke blir
det minste rart.
Men noen ganger er det kanskje slik at underfortellinger kan være
litt artige? Det er i alle fall ganske morsomt å lage bilder
i hodet av hvordan dette kan ha artet seg. Hvordan må ikke dette
ha vært. Hvordan har det sett ut – sånn egentlig.
Det må ha vært litt av en opplevelse. Dele ut og det bare
blir mer og mer…!!
Underfortellinger som forbildefortellinger handler ikke bare om under.
Fortellinger har gjerne en moral. Vi som leser historiene finner ofte
små nyttige poenger som vi kan dra fram og hente ut som vår
egen lille greie. Prester gjør gjerne det når de skal
preke. Jeg kunne for eksempel tatt ut Jesus sitt poeng om befalingen
til disiplene. De spør: Hva skal vi gjøre med alle disse
menneskene? Jesus vil ikke sende dem hjem. Han sier: Skaff dem mat.
”Har vi dratt alle disse menneskene ut hit – så
har vi da ansvar for dem!”. Mange ganger er det enklere å
gjøre det enn mye annet: Få fram rent moralske poeng.
Om handlinger og måter å være troende på.
Det har da mange også gjort. Denne historien blir da en oppfordring
til oss om å dele: Som vi av og til sier i utgangsordet her
i kapellet: ”Del brødet du fikk som en skatt mellom dine
hender. Hold aldri opp med å bryte det…!”
Det finnes også andre måter å lese historien på:
Jeg kunne kanskje heller tatt utgangspunkt i tallet 12. Fokusert på
teologiske poenger i underfortellinger. Poenger ut over selve fortellingen.
Mer inn i det mystiske. Om sammenhenger. Fokusert på at det
var 12 kurver til overs når de var ferdige. Israel var 12 stammer.
Jesus valgte ut 12 disipler.
Eller noe helt annet – det som vi kan kalle for ”tekstkritisk
lesning”: Denne historien finnes i flere varianter. Antallet
mennesker som mettes er ikke det samme hver gang. En gang 4000. En
gang 5000. En gang uten kvinner og barn en gang er det mennesker som
står omtalt. Kanskje skjedde dette flere ganger? Kanskje har
det en helt annet betydning enn at det har skjedd i det hele tatt:
Underfortellingene har jo ofte teologiske poenger som ligger under
eller over eller på siden.
Poenger under, over eller på siden: Sammenheng mellom det vi
hører, det vi leser om og det livet som vi lever ønsker
vi at det skal være. Jeg vil gjerne det. Ting skal være
forståelige. Opplevelser skal kunne lære meg noe. ”Det
som skjer det skjer” – er ikke nok for meg. Ikke som svar
i alle fall. Jeg vil gjerne forstå. Forstå hvorfor det
skjer. Forstå hva som skjer. I møte med underfortellingene
som omgir historien om Jesus forstår jeg ikke alt. Naturlover
som brytes er ganske så uforståelig. Umulige hendelser
som gjøres mulig fører fort til mye skepsis i hodet
mitt. Jeg utfordres derfor av disse historiene. Ikke bare fordi jeg
kopler det opp mot en skepsis overfor de som tror vi kan helbredes
– for å bringe inn det igjen. Jeg utfordres også
fordi jeg på et nivå ønsker at under skal kunne
skje, og jeg tror at de kan skje. Jeg tror ikke de som var rundt Jesus
bare diktet opp en hel masse for å få Jesus til å
passe inn i forestillingene om at Gud må kunne bryte sine egne
lover – ellers er han ikke Gud. Det er jo en kjensgjerning fra
religionsutøvelse i mange religioner: Guddommen gjør
merkelige ting: Det er slik vi skjønner at det er Gud vi har
med å gjøre. OK. Kanskje mye av det historiske kan være
vanskelig å plassere: Men troen på det umulige kan ingen
ta fra meg!
Som rasjonelle mennesker som krever svar har vi ofte problemer med
å forklare mye av det underfortellingene prøver å
si oss. Noe av nøkkelen ligger for meg i å nærme
meg slike historier med at det er jommen ikke alt jeg forstår
som skjer rundt meg heller. Det er mye irrasjonelt vi foretar oss.
Det er mye vi sier som blir oppfattet på en annen måte
enn det vi tenkte oss. Det er mye som vi gjør som vi ikke helt
skjønner så mye av hvorfor vi gjør det. Det kan
skje uventede ting. Det kan hende at vi opplever noe som uventet får
en helt annen betydning enn det vi tenkte. Kanskje en forelskelse.
Kanskje en liten aksept for at du er den du er. Kanskje en liten tanke
som får deg til å føle deg verdsatt. Kanskje en
gave som dukker opp. Kanskje et menneske som får deg til å
føle deg verdsatt på en måte du ikke har opplevd
før. Jeg ønsker ikke å redusere under til å
være trivialiteter, men også trivialiteter kan få
stor betydning. Lite kan bli til mye. To små fisker og fem små
brød ble mat til hauger. Små ting kan ha stor betydning:
Å møte underfortellingene for oss nå handler derfor
ikke så lite om å utfordres til å se de på
de utsiktene vi har – til å gjøre det som ikke
er mulig til en mulighet.
Det er nesten bare fantasien som kan sette begrensning for hva det
skal være, så jeg lar deg lete selv etter eksempler i
ditt eget liv. Men når vi nå først er her og utfordres
av Jesus kan jeg jo si: har vi dratt hverandre hit så har vi
da ansvar for hverandre. Det er et moralsk poeng. Men livet handler
jo også om å svare på de utfordringene det er som
ligger i at vi møter hverandre og ser hverandre. Påvirkes
av hverandre og har hverandres liv i våre hender. Små
ting kan gi store resultater. Under kan skje.
Troen på det umulige handler om å tro på brudd.
Det handler om å våge troen at lite kan få stor
betydning. Det handler om å våge å kaste seg utpå
– uten helt å ha kontroll. Det handler for meg også
om å tro på anderledeshet. Det handler om å tro
at det i møte med Gud - og mennesker finnes rom for massevis
av muligheter.
Tro på under, og tro på at i møte med Gud kan store
ting skje, gir oss frimodighet til å holde på: Vi bryter
brødet og deler det ut. Nåden tar aldri slutt.
