Homoseksualitet som begrep er ukjent for bibelen
Det faktum at homofil kjærlighet ikke har hatt et eget vokabular før slutten av 1800-tallet tvinger oss til å se nærmere på hvordan vi i dag skal bruke bibelen og forstå tekstene som omhandler homoseksuelle forhold. "Bibelens etikk" og grunnlag for etisk tenkning utfordres i dag når vi kan si at vi har en annen kunnskap om hvordan kjærlighet mellom to av samme kjønn kan forstås. De fem bibelstedene som direkte omhandler homoseksuelle handlinger gir ikke et stort materiale å bygge vår forståelse på. Det er derfor nødvendig å se om det finnes andre tekster en kan ta utgangspunkt i enn disse fem tekstene.

Revet ut av sin sammenheng er det lett å bruke bibelversene som entydig avvisning av homofil kjærlighet. Sammenhengen tekstene står gir gis oss imidlertid grunnlag for å stille en del spørsmål. Er homofil kjærlighet mot Guds vilje? Er samliv mellom to av samme kjønn synd og med det destruktivt og ødeleggende for de det angår?

Hva er synd?
For å kunne svare på disse spørsmålene er det viktig å gi en forklaring på hva synd er. Synd er det som ødelegger forholdet til Gud og medmenneskene. Bibelen sier svært mye om dette. Synden bryter ned muligheter for kommunikasjon og krenker andre menneskers egenverd. Spørsmålet som må besvares er følgende: Hvordan passer dette som en beskrivelse på forhold hvor to ønsker å ta vare på hverandre, være hverandres nærmeste og gi hverandre den nærhet som samliv mellom to innebærer? Hvis en ikke kan svare bekreftende på at disse verdiene faktisk er ødeleggende for de to som har valgt å leve sammen, så utfordres vi til å ta stilling til hele komplekset på nytt. Det er en vesentlig forskjell på samliv mellom to av samme kjønn og heteroseksuelle forhold. Homofil og lesbisk kjærlighet blir det ikke barn av. Sentralt i vår omgang med bibeltekstene blir derfor spørsmålet om forplantning er det viktigste i samliv, eller om seksualiteten kan ha en annen betydning for bygging av relasjoner. Dersom forplantning er av så avgjørende betydning at det ikke er mulig å se på ufruktbare forhold som forhold ønsket av Gud, ja da må homoseksualitet være mot Guds vilje. Det faktum at kirken tillater bruk av prevensjon og at barnløse heterofile forhold, som kanskje til og med har valgt å være barnløse, ikke er galt i seg selv, gir oss muligheten til å stille spørsmålet over for homofilt samliv i denne forbindelse. Har seksualitet en annen betydning som relasjonsbygger enn bare forplaningsfaktor?
Avvisning av lesbisk og homofil kjærlighet handler derfor ikke bare om handlinger som en kan finne bibelvers for å fordømme. Avviser en muligheten for at homofile forhold har en positiv verdi står en i fare for å avvise all uproduktiv seksualitet.

Det gamle testamente
En nærmere gjennomgang av det bibelske materialet viser hvor kompleks problemet med tolkning av bibelen er. Viktig i denne sammenheng er det å peke på den religiøse og sosiale sammenhengen bibelen har blitt til i. La oss begynne med tekstene i 3. Mosebok 18,22 og 20, 13 hvor det i står: "Når en mann har omgang med en annen mann slik en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø, det hviler blodskyld på dem".
Vi har her med en lovtekst å gjøre. Loven kalles for "Hellighetsloven". Denne har en bestemt funksjon for Israels-folket. Gjennom denne loven gjøres det klart hvordan og hvorfor Israel har en særstilling overfor andre folk. Loven inneholder en rekke forbud så vel som påbud som en i dag har valgt å se bort fra som grunnlag for kristen etikk. Vi står overfor det problemet at noen tekster er valgt ut for å ha betydning for oss, mens andre ikke har det. Versene beskriver handlinger mellom menn. En har antatt at kjennskap til avgudskulter hvor tempelprostitusjon mellom med var utbredt har spilt en rolle i forhold til å ha dette med. Likeledes er sex mellom menn kontra produktivt, og er dermed en trussel for Israelsfolkets utbredelse.
Det er i denne sammenhengen ikke tale om beskrivelser av samliv slik vi i dag kjenner det. Spørsmålet om disse versene faktisk kan brukes som avvisning av homofilt samliv er derfor påtrengende og må besvares. Så langt er de ikke det i den kirkelige debatten.

Det nye testamente
Det nye testamente har tre henvisninger. To av dem i 1. Korinetbrev 6,9-11 og 1. Timoteusbrev 1,9-10 er deler av det vi kaller lastekataloger.
Lastekatalogene er oppramsinger av synd og handlinger som er ødeleggende for menneskelivet. En kjenner lastekataloger også fra andre tekster enn Paulus. Mye tyder på at han har "lånt" tekstene fordi han har funnet dem saksvarende for sammenhengen. Dette viser hvordan Paulus "adopterer" kjent stoff i samtiden og setter det inn i sine tekster.
Ordene han bruker "malakos" og "arsenokoitai" er begreper som ikke er mye brukt på gresk. En har visse problemer med å oversette dem. Tradisjonen har gitt bl.a. følgende oversettelser: bløtaktige, karaktersvake, tøyelsesløse, sodomitter, onanister, homoseksuelle, eller som i nåtidens utgave av bibelen på norsk: "menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette". Vi står her overfor et av de mange eksemplene på at oversettelse er et kompleks problem. I rettssalen heter det at tvilen skal komme tiltalte til gode. I forhold til vurdering av homofilt samliv gjør det ikke det. Man tror at man vet hva tekstene betyr uten at en faktisk har helt sikkert belegg for hva som står der. Det er uansett et godt stykke fra denne teksten til en klar avvisning av kjærlighet og omsorg mellom to av samme kjønn. Ikke minst fordi en "mann som ligger med en mann" er lite dekkende for å beskrive samlivet mellom to som elsker hverandre. Samliv er mye mer enn selve den seksuelle forening.

Så langt har de tekstene vi har sett på omhandlet seksuelle handlinger mellom menn. Kvinner er fraværende. En kan se dette i sammenheng med bibelens syn på kvinnelig seksualitet generelt. I ganske stor utstrekning er det en historie om urenhet og tabuer, særlig knyttet til menstruasjon og urenhet i forbindelse med fødsel. Det i seg selv gjør det nødvendig å stille seg spørrende til om bibelen er mulig å benytte i så stor grad som grunnlag for vurdering av seksualiteten som en har gjort.

Det er kun i Romerbrevets 1. kapittel vers 26 at en finner en hentydning til lesbisk seksualitet. "Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv i steden for det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha omgang med hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveie". Det sentrale begrep som her benyttes er "mot naturen". En har trodd at det med dette var sagt at seksualiteten var revet ut av sin sammenheng; at den var kontraprodutiv og derfor mot naturen. Det er grunn til å spørre om Paulus faktisk kjente til forpliktende samliv mellom to av samme kjønn. Seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn kjente han til. I hans samtid var samliv og forplantning av avgjørende betydning for slektens videreføring. Det kan ikke på noen måte sees på som et viktig anliggende i dag med den befolkningstilveksten som er på jorden.
Bibelen er en bok som prøver å beskrive menneskelivet og tolke det. Man må alltid stille spørsmålstegn ved holdninger og forestillinger. Det kan hende at ny kunnskap gjør at vi må endre på vår innstilling og at vi må Stille nye spørsmål. Det kan også hende at vi må finne andre tekster for å kunne gi en forståelse og referanseramme som folk kan kjenne seg igjen i. Det er mulig å bruke andre tekster for å forstå homofil og lesbisk kjærlighet.

I kirkens ekteskapsrituale heter det bl.a. "La oss høre hva Guds ord sier om kjærlighet og samliv" Vi siterer videre:

Vår Herre Jesus Kristus sier:
Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.- Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler (Joh. 13,34-35).

Apostelen Paulus skriver:
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger der på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! (Fil, 4,4-6).

Paulus skriver også:
Underordne dere hverandre i ærefrykt for Kristus! (Ef. 5, 21.)
Kle dere i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol. 3,12-13.)

Slik står det skrevet i Johanneses første brev:
Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. (1. Joh. 4,10-11).

Hva er det med disse versene som gjør dem eksplisitt heterofile? Ingenting. De kan like gjerne benyttes som beskrivelser av homofile forhold. Historier om Ruth og Noomi, David og Jonathan er andre eksempler på forbildehistorier som egner seg bedre hvis en skal lete etter beskrivelser lesbiske og homofile kan kjenne seg igjen i.

Ekteskapsinngåelsen følges alltid av et løfte: "I gode og onde dager til døden skiller oss ad". Forbildet til dette finnes i Ruts bok hvor det er kvinnen Ruth som sier til sin svigermor Noomi etter at hun har blitt enke: "Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!" Her er det et forhold mellom to kvinner som har blitt eksempel for det heterofile ekteskapet.

Alle tekstene som normalt benyttes egner seg dårlig å bruke i kommunikasjon med lesbiske og homofile fordi de ikke gir bilder lesbiske og homofile kjenner seg igjen i. Bibelen angår oss i den grad den treffer oss. Hvordan vi bruker tekstene og hvilke begrunnelser vi gir for hvilke tekster vi velger å si noe om er med på å forme våre holdninger til bruk av bibelen. Det er vår utfordring å stadig finne hvordan bibelen kan korrespondere med våre liv.

[ Til forsiden ]