Et
av punktene på arbeidsprogrammet for 2002 er å jobbe
med å videreutvikle
messene i kapellet. Det har vært løpende diskusjoner
og evalueringer av hvordan messenes
form fungerer. Det «Homofile Kirkeåret» er innarbeidet
i aktivitetsprogrammet, for å bygge videre på det arbeidet
som er lagt ned i det homofile kirkeåret. Vi har tidligere
vært i lokaler der vi har rigget opp og ned kapellet hver
fredag. Nå er vi på plass i et ferdig rigget kapell,
og da spør vi oss: Hva kan vi gjøre for å sette
vårt eget preg på ÅK-messen. Det kan være
i form av hvilken liturgi som velges, det kan være hvordan
vi plasserer stolene, hvor i rommet skal lystenningen være,
osv. Andre momenter kan være hvilke sanger og salmer er ønskelig
og hvordan kan vi ivareta det økumeniske i et ”ferdig”
kapell? Vi har allerede fått en del innspill på disse
tankene og spørsmålene, og håper du kan være
med å ytre meningen din.
Økumenisk
Det spennende med å komme innom på ÅK-gudstjenestene
er mangfoldet. Jeg vet ikke hva jeg kommer til. Det økumeniske
perspektivet medvirker til dette. Jeg anbefaler derfor å la
hver prest få ha sitt "opplegg" for liturgien. La
oss få være prester slik vi er det. Både liturgisk
og teologisk.
Anniken
Det kunne være ganger vi inviterte interesserte medlemmer
til å lage sine egne gudstjenester.
John
Arbeid med å finne vårt eget er ikke slutt. Det
kan heller ikke ta slutt mener jeg.
Vi bør også passe på at vi ikke følger
bare ordninger og måter å gjøre tingene på
som samsvarer med DNK (Den norske kirke) da det er i strid med en
økumenisk profil som vi ønsker å legge til rette
for, selv om de fleste av oss prestene er lutherske.
Nils
Det
homofile kirkeåret
Jeg tror at ÅK bør følge Året oftest
mulig. Man har brukt mye tid på å lage det, og nå
at vi bruker en kirke til våre gudstjenester synes jeg det
er enda viktigere at en fredagsmesse kan skilles ut fra en søndagsmesse
i den Norske Kirke. Bortsett fra selve gudstjeneste har ÅK
nesten ingen andre muligheter til å sette sitt preg på
Capella Johannea.
John
Kirkeåret slik det nå foreligger blir ofte en
tvangstrøye på linje med kirkeåret ellers. Det
jeg klarer å finne om tankene eller ideologien som ligger
bak blir ofte så lite at det ikke blir konstruktivt. Enten
må informasjonen utvides for å skape en mer helhetlig
tematisk utfoldelse over året eller må den enkelte prest
skape sitt eget. Jeg anbefaler nok det første.
Anniken
Mener vi bør beholde og videreutvikle Det homofile
kirkeåret. Det bør primært være ”gruppearbeid”.
De som vil være med bør få være med. Det
ideelle ville vært at vi i forbindelse med hver eneste messe
hadde en ”komite” bestående av både ”lek”
og ”lærd”, eller folk som ønsker å
forholde seg til troen og troens uttrykk og oss
som har det som profesjon, enten det nå er fra musikalsk eller
teologisk standpunkt.
Nils
Liturgi
Per i dag eksisterer dette ikke formelt liturgiutvalg, men kunne
man foreslå etableringen av et slikt utvalg på neste
årsmøte? Et liturgiutvalg kunne ta ansvar for gudstjenestenes
form og innhold, og for musikkens rolle, mens Gudtjenesteutvalget
jobber videre med det praktiske.
John
Fokus varierer i det som blir presentert. Og det tror jeg
er bra. Vi er forskjellige som mennesker, på forskjellige
steder i livet både hva liv, erfaring, trosliv og homoliv
angår. En salme eller tekst utfoldet i ÅK blir annerledes
enn i andre sammenhenger, både for prest og andre. Det er
de forunderligste tekster jeg har sett med nye øyne etter
fredagsmessene. Det er det levende ordets premiss at det lever akkurat
der og da, noen bestilling om fokus utover det faktum at det er
en ÅK-messe blir kunstig.
Anniken
Jeg ser et behov for at noen arbeider mer bevisst med liturgien,
musikken og ikke minst hvordan man inntar kapellet i
gudstjenestesammenheng. ÅK sitter etter hvert på mange
gode ressurser
innen gudstjeneste, liturgi og musikk.
Vegar
Imøtekomme
dere og praktiske innspill
Det bør tas mer høyde for at alle ikke er innforstått
med alt. Det virker fremmedgjørende når presten sier
"jeg" og vi ikke vet hvem "jeg" er. En kort
informasjon om presten bør derfor innlede hver gudstjeneste
- selv om dere som er innenfor da får gjentatt det samme mange
ganger.
Anniken
Med noen endringer bør vi benyttet kapellet slik det
er. Å trekke inn "ÅKs eget alter" forstyrrer
den fokus rommet gir oss. Kapellet blir overmøblert og korpartiet
lite tilgjengelig for nattverdutdeling og lystenning slik det i
dag brukes.
Hva med å sette de fremste benkene antifonalt (mot hverandre)
og sentrere lystenningen midt i rommet. Hvis liturgene opplever
alteret vanskelig å forholde seg til, behøver de ikke
å stå "som en påle" foran alteret under
hele gudstjenesten. Den kan godt ledes fra en lesepult frem til
nattverdliturgien hvor alteret tas i bruk.
Vegar
Det
musikalske
Og så det musikalske: Det er en fenomenal menighet musikalsk
sett. Dette burde brukes mer. Kanskje la musikerne få ansvaret
for noen messer, der presten har nattverden og ellers er den som
"bør kontaktes før messen. Bruke sang, musikk,
liturgi mer aktivt. Kanskje til og med bevegelse og dans??
Anniken
Er det praktisk og ønskelig å utvide musikkens
rolle - ikke bruke bare orgel?
John
Innenfor sangene og musikken bør vi legge til rette
for at det oversettes, bearbeides og utvikles nytt materiale. Ikke
minst i forhold til messen kunne vi nå godt tenke at vi skal
lage musikk som passer oss og det rommet vi nå er i. ÅK
er en meget sangfør forsamling. Det kunne godt vært
et kor i ÅK og! Da kunne vi fått ennå et løft
på messene som kunne vært morsomt å prøve
ut.
Nils
Vi håper du er inspirert til å si din mening,
og ser frem til å motta en e-post fra deg. post@apenkirkegruppe.org
|