Et av punktene på arbeidsprogrammet for 2002 er å jobbe med å videreutvikle
messene i kapellet. Det har vært løpende diskusjoner og evalueringer av hvordan messenes
form fungerer. Det «Homofile Kirkeåret» er innarbeidet i aktivitetsprogrammet, for å bygge videre på det arbeidet som er lagt ned i det homofile kirkeåret. Vi har tidligere vært i lokaler der vi har rigget opp og ned kapellet hver fredag. Nå er vi på plass i et ferdig rigget kapell, og da spør vi oss: Hva kan vi gjøre for å sette vårt eget preg på ÅK-messen. Det kan være i form av hvilken liturgi som velges, det kan være hvordan vi plasserer stolene, hvor i rommet skal lystenningen være, osv. Andre momenter kan være hvilke sanger og salmer er ønskelig og hvordan kan vi ivareta det økumeniske i et ”ferdig” kapell? Vi har allerede fått en del innspill på disse tankene og spørsmålene, og håper du kan være med å ytre meningen din.

Økumenisk

Det spennende med å komme innom på ÅK-gudstjenestene er mangfoldet. Jeg vet ikke hva jeg kommer til. Det økumeniske perspektivet medvirker til dette. Jeg anbefaler derfor å la hver prest få ha sitt "opplegg" for liturgien. La oss få være prester slik vi er det. Både liturgisk og teologisk.
Anniken

Det kunne være ganger vi inviterte interesserte medlemmer til å lage sine egne gudstjenester.
John

Arbeid med å finne vårt eget er ikke slutt. Det kan heller ikke ta slutt mener jeg.
Vi bør også passe på at vi ikke følger bare ordninger og måter å gjøre tingene på som samsvarer med DNK (Den norske kirke) da det er i strid med en økumenisk profil som vi ønsker å legge til rette for, selv om de fleste av oss prestene er lutherske.
Nils

Det homofile kirkeåret

Jeg tror at ÅK bør følge Året oftest mulig. Man har brukt mye tid på å lage det, og nå at vi bruker en kirke til våre gudstjenester synes jeg det er enda viktigere at en fredagsmesse kan skilles ut fra en søndagsmesse i den Norske Kirke. Bortsett fra selve gudstjeneste har ÅK nesten ingen andre muligheter til å sette sitt preg på Capella Johannea.
John

Kirkeåret slik det nå foreligger blir ofte en tvangstrøye på linje med kirkeåret ellers. Det jeg klarer å finne om tankene eller ideologien som ligger bak blir ofte så lite at det ikke blir konstruktivt. Enten må informasjonen utvides for å skape en mer helhetlig tematisk utfoldelse over året eller må den enkelte prest skape sitt eget. Jeg anbefaler nok det første.
Anniken

Mener vi bør beholde og videreutvikle Det homofile kirkeåret. Det bør primært være ”gruppearbeid”. De som vil være med bør få være med. Det ideelle ville vært at vi i forbindelse med hver eneste messe hadde en ”komite” bestående av både ”lek” og ”lærd”, eller folk som ønsker å forholde seg til troen og troens uttrykk og oss
som har det som profesjon, enten det nå er fra musikalsk eller teologisk standpunkt.
Nils

Liturgi

Per i dag eksisterer dette ikke formelt liturgiutvalg, men kunne man foreslå etableringen av et slikt utvalg på neste årsmøte? Et liturgiutvalg kunne ta ansvar for gudstjenestenes form og innhold, og for musikkens rolle, mens Gudtjenesteutvalget jobber videre med det praktiske.
John

Fokus varierer i det som blir presentert. Og det tror jeg er bra. Vi er forskjellige som mennesker, på forskjellige steder i livet både hva liv, erfaring, trosliv og homoliv angår. En salme eller tekst utfoldet i ÅK blir annerledes enn i andre sammenhenger, både for prest og andre. Det er de forunderligste tekster jeg har sett med nye øyne etter fredagsmessene. Det er det levende ordets premiss at det lever akkurat der og da, noen bestilling om fokus utover det faktum at det er en ÅK-messe blir kunstig.
Anniken

Jeg ser et behov for at noen arbeider mer bevisst med liturgien,
musikken og ikke minst hvordan man inntar kapellet i
gudstjenestesammenheng. ÅK sitter etter hvert på mange gode ressurser
innen gudstjeneste, liturgi og musikk.
Vegar

Imøtekomme dere og praktiske innspill

Det bør tas mer høyde for at alle ikke er innforstått med alt. Det virker fremmedgjørende når presten sier "jeg" og vi ikke vet hvem "jeg" er. En kort informasjon om presten bør derfor innlede hver gudstjeneste - selv om dere som er innenfor da får gjentatt det samme mange ganger.
Anniken

Med noen endringer bør vi benyttet kapellet slik det er. Å trekke inn "ÅKs eget alter" forstyrrer den fokus rommet gir oss. Kapellet blir overmøblert og korpartiet lite tilgjengelig for nattverdutdeling og lystenning slik det i dag brukes.
Hva med å sette de fremste benkene antifonalt (mot hverandre) og sentrere lystenningen midt i rommet. Hvis liturgene opplever alteret vanskelig å forholde seg til, behøver de ikke å stå "som en påle" foran alteret under hele gudstjenesten. Den kan godt ledes fra en lesepult frem til nattverdliturgien hvor alteret tas i bruk.
Vegar

Det musikalske

Og så det musikalske: Det er en fenomenal menighet musikalsk sett. Dette burde brukes mer. Kanskje la musikerne få ansvaret for noen messer, der presten har nattverden og ellers er den som "bør kontaktes før messen. Bruke sang, musikk, liturgi mer aktivt. Kanskje til og med bevegelse og dans??
Anniken

Er det praktisk og ønskelig å utvide musikkens rolle - ikke bruke bare orgel?
John

Innenfor sangene og musikken bør vi legge til rette for at det oversettes, bearbeides og utvikles nytt materiale. Ikke minst i forhold til messen kunne vi nå godt tenke at vi skal lage musikk som passer oss og det rommet vi nå er i. ÅK er en meget sangfør forsamling. Det kunne godt vært et kor i ÅK og! Da kunne vi fått ennå et løft på messene som kunne vært morsomt å prøve ut.
Nils

Vi håper du er inspirert til å si din mening, og ser frem til å motta en e-post fra deg. post@apenkirkegruppe.org