Åpen Kirkegruppes historie

Åpen Kirkegruppe - Litt homohistorie

Kirke og samfunn i bevegelse .
1954	Biskopene sterkt ut - Homoseksuelle handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er ... En må være oppmerksom på at vi her står overfor en fare av verdensdimensjoner. (Landets biskoper)
1972	Homoseksuelle handlinger mellom menn er ikke lenger straffbart i Norge - En homoseksuell kan vanskelig være kristen. Ble homoseksualitet alminnelig praksis, ville det ikke bli et menneske igjen på jorden. (Sogneprest Arne Helleland, Skjeberg)
1973	Noen uttalelser - Det riktige ordet er homomani, som betyr galskap. De homofile er gale. Djevelen er mer aktiv enn noen gang! (Pastor Nils M. Moll, Vennesla) - Personlig ser jeg på homofili som en handicap på linje med svekket syn, svekket hørsel, psykiske lidelser fra nevroser til psykoser, kleptomani osv... (Biskop Dagfinn Hauge)
1976	Åpen Kirkegruppe blir stiftet Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile ble stiftet 10. februar 1976. Bakgrunnen var en diskusjon i DNF - 48 om hvorvidt man skulle oppfordre medlemmene til å melde seg ut av Den norske kirke. Det var starten på Åpen Kirkegruppe. Dette skulle være et tverrkirkelig fellesskap, og rekrutterte fra alle kirkesamfunn. Åpen Kirkegruppe skulle være et levende og frigjørende fellesskap som utfordrer til nytenkning, der målet er lesbisk og hornofil frigjøring. Les "Åpen Kirkegruppes historie – de 20 første årene" av Aasmund Vik her.
1977	Revisjon Kirken bør revidere sin tradisjonelle holdning til homofili. Det er bare de selvvalgte homofile handlinger det tas avstand fra i Bibelen - den ekte homofile som på grunn av sin legning er avskåret fra annet enn homofile relasjoner kjenner Bibelen ikke til. (Hygenutvalget) Den homofile har i likhet med alle andre sin plass og funksjon i kirke- og samfunnsliv, og i menighetens virksomhet. Det hører til den kristne etiske grunnholdning å inkludere alle mennesker. Den tilsidesettelse og diskriminering som har forekommet, er synd mot budet om nestekjærlighet og et alvorlig brudd med en menneskerett. Kirken er tilbakeholdende når det gjelder homofiles seksuelle forhold, ikke fordi den dømmer homofiles driftslegning, men fordi den føler seg forpliktet på Bibelens egen tilbakeholdenhet. (Bispemøtets svar på Hygenutvalget)
Mot Større Åpenhet? .
1978	Homofili blir fjernet som sykdomsdiagnose - Av hensyn til religionsfriheten og forkynnelsens frihet vil Presteforeningen måtte vegre seg mot en lov som i sin konsekvens vil kriminalisere den tradisjonelle forståesle av homofili i kirken. (Presteforeningen om forbud mot diskriminering av homofile)
1981	Homofile inkluderes i antidiskrimineringsparagrafen Ole Fredrik Einarsen går til rettssak fordi han ikke fikk stilling som ungdomsarbeider i Lilleborg menighet i Oslo. Redaktør i OFK-radio Hans Bratterud dømmes i Høyesterett for diskriminerende uttalelser om homofile.
1988	Under Kirkedagene i Bodø er det mange av de kristne organisasjonene som nekter å delta fordi Åpen Kirkegruppe skulle være til stede med en stand. "Kirken har hevdet at homofili er synd. Men hva er så synd i denne sammenheng? Det er synd å dyrke mennesker som guddom. Seksualitet hører med til det som er skapt. Det er ikke synd". (Prest Liv Rosmer Fisknes, 1988)
1990	Foreldregruppen Foreldregruppen i ÅK blir startet i 1990. Her har de dannet et eget fellsskap til støtte for sine barn og hverandre. Foreldregruppen møtes to ganger hvert år.
	St Olav St Olav kapell innvies i Homohuset på St. Olavs plass i desember. Få trodde at dette ville bli noen suksess, men "menigheten" har vokst betraktelig. Hver fredag møtes 50-70 mennesker i kapellet.
1992	Endring av holdninger i kirken "Jeg er glad for at det er blitt større forståelse av hva homofili egentlig er. Det handler ikke bare om biologi, men også om følelser som vi må respektere. Jeg tror at tiden er inne for at kirken på nytt kan drøfte de homofiles situasjon". (Biskop Sigurd Osberg)
	Homofilisaken opp på nytt? I oktober 1992 henvendte biskop Osberg seg i brevs form til Bispemøtet med ønske om at homofil legning - homofil praksis kunne bli tatt opp til drøfting. På Bispemøtet i mars/april 1993 vedtok man å få dette spørsmålet utredet på nytt. En bredt sammensatt arbeidsgruppe på åtte medlemmer ble nedsatt. I februar 1995 ble utredningen «Homofile i kirken» presentert. Et flertall argumenterte for at kirken burde akseptere homofilt samliv, også blant sine ansatte.
1993	Partnerskapsloven Partnerskapsloven som gir like rettigheter for lesbiske og homofile som ektepar trådde i kraft 1. august 1993. Innføringen av partnerskapsloven regnes som er markert skille i norsk politikk. Lesbiske og homofile har nå i praksis like rettigheter som heterofile ektepar. Unntaket er at partnere ikke kan gifte seg i kirken eller adoptere barn.
1995	Bispemøtet splittes - På Bispemøtets vårmøte i april 1995 foreslo biskop Steinholt å utsette behandlingen av homofiliutvalgets utredning til høstmøtet samme år. Forslaget ble forkastet. Da Bispemøtet tok stilling til utredningens anbefalinger, delte møtet seg i et flertall på åtte og et mindretall på tre. Ola Steinholt, Sigurd Osberg og Rosemarie Køhn mente at det i prinsippet bør være mulig for kirken å åpne for tilsetting av homofilt samboende også i stillinger som krever vigsling. De tre støttet også forbønn for homofile som har valgt å leve sammen.
	Kirkemøtet 1995 Kirkemøtets vedtak "Homofile i kirken" handlet om følgende: Kirken kan ikke endre praksis i ”homofilispørsmålet”. Det er ikke grunnlag for å lage en vigselslignende seremoni. Biskopene ble anmodet om å følge Kirkemøtets anbefalinger om ikke å handle på egen hånd. Det skulle utredes videre hvordan lesber og homser kunne bli inkludert i menighetens nattverdfellesskap + en ordning for forbønn utenfor kirkens rom. Kirken skulle arbeide videre med ”kirkens enhet og troens fundamenter” og arbeidsretslige konsekvenser skulle utredes. Kirkemøtet anbefalte at kirken fortsetter å arbeide med de teologiske og etiske utfordringer som knytter seg til homoseksualitet. Det skulle legges til rette for en ”dialog-prosess”.
	DIALOG-PROSESSEN ÅK tok tak i denne ”dialog-prosessen”. Det ble laget en egen brosjyre som ble sendt ut til samtlige 1250 menigheter i Norge. 100 menigheter ba om å få tilsendt brosjyren. ÅK deltok i perioden 1995-1999 på ca. 30 menighetsmøter eller andre møter i menigheter.
	BISPEMØTET HØSTEN 1997: SAK BM 14/97 SJELESORG OG HOMOFILI SAK BM 15/97 KIRKENS ENHET OG TROENS FUNDAMENTER Åpen Kirkegruppes svar til biskopene
1997	Nye vedtak, Kirkemøtet 1997, deler av vedtaket Kirken fastholdt også i 1997 at den ikke kunne endre noe syn kirke kan endre sin nåværende praksis med hensyn til tilsetting av personer som lever i homofilt samliv." Det skulle likevel være viktig å føre dialogen videre siden det finnes ulike syn i kirken. Det ble besluttet at kirken ikke kunne ha ansatte homser og lesber som vigslet prest, diakon eller kateket. Kirkemøtet ba igjen biskopene i sin tilsettingspraksis legge disse synspunkt til grunn. Lokale variasjoner kan forekomme på ”ikke-vigslede” stillinger.
1998	Vedtak fra Lærenemnd for Den norske kirke 8. oktober 1998 Biskops Rosemarie Køhns redegjørelse om "Siri Sunde-saken" 1. februar 1999 Homoseksualitet og bibelen – et frigjøringsteologisk perspektiv Betenkning fra Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile, Oslo til Hamar biskop januar 1999 Uttalelse fra Kirkerådet for Den norske kirke, samlet til møte på Gardermoen 3. februar 1999 Bispemøtets vedtak 6. mai 1999 Kirkerådets vedtak 28. mai 1999
Kirken splittes? .
2000	Jens Torstein Olsen blir juni 2000 tilsatt som prest i Majorstuen menighet i Oslo. Han er dermed den første homofile i samboerforhold som tilsettes etter menighetsråd, prost, instillingsråd og bispedømmerådets ønske. Saken ble etter avgjørelsen i bispedømmerådet i Oslo anket inn til kirkestatsråden. Mange i kirken tar til orde for at det nå har skjedd en "dramatisk endring" i kirken, og flere enn på lenge vifter med at "kirken kan bli splittet". Det skjedde ikke…
	Kirkestatsråden finner ikke grunnlag for å avvise tilsettingen av Jens Torstein Olsen. Biskopene i den Norske kirke avholdt krisemøte. Det ble ingen krise.
	Filmen BE GWD PRODUCTIONs dokumentarfilm «BE - skitne, syndige meg» avdekker kirkelig undertrykkelse av homofile og viser hva den fører til. «BE – skitne, syndige meg» vant i juni 2000 Gullruten for årets beste dokumentarfilm. Filmen er vist flere ganger på TV2 og Svensk TV og i mange andre land.
	Avisen Vårt Land melder den 22. august at rektor på Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar ønsker at homofilisaken igjen kan drøftes i Den norske kirkes lærenemd. "Jens Olsen saken" har gjort det nødvendig med en ny gjennomgang av hele saken. Jens Olsen blir innsatt som kapellan i Majorstuen kirke 1. oktober 2000.
2001	Den 20. desember ble tidligere ÅK-leder Nils Jøran Riedl ordinert til ”Prest på Det praktisk-teologiske seminar”. Han ble dermed den første som i utgangspunktet levde i partnerskap som ble ordinert som prest i Den norske kirke.
Ny giv – mye skjer underveis .
2002	Flere ordinasjoner I løpet av 2002 ble flere lesbiske og homofile i partnerskap ordinert til prestetjeneste av Oslo og Hamar biskoper. Kirkens vedtak fra 1997 har dermed slått store sprekker.
	Capella Johannea Høsten 2002 flytter ÅK sitt arbeid ut av homohuset og til Johannes kapellet i Majorstuen kirke etter at menighetsrådet enstemmig har ønsket dem velkommen til å bruke kapellet hver fredag.
	Ny lærenemdsak Kirkens lærenemnd har nå besluttet at ”homofilisaken” skal tas opp i hele sin bredde. Det var biskop Bondevik som anmodet om at saken måtte tas opp ut fra alle sine prinsipielle sider. Behandlingen er ventet å ta minst 3 år.
	Støtte til informasjonsarbeid Åpen Kirkegruppe mottar høsten 2002 penger til nytt informasjonsmateriell og utvikling av hjemmesidene sine. [ Til forsiden ]